Prosjekter

Kontroverser i vitensenter

Prosjektleder: Ingrid Eikeland

Prosjektperiode: august 2013 – august 2017

Deltakere: INSPIRIA Science Center

I dette prosjektet jobber vi sammen to forskere og fire vitensenteransatte om det å lage og gjennomføre et skoleprogram som fokuserer på et kontrovers. Kontroverser i realfaget er temaer som er dagsaktuelle, som ikke har to streker under svaret og der diskusjonene går på tvers av faggrensene (realfag, økonomi, samfunn, etikk osv). Å bruke kontroverser i en læringssamenheng er viktig da dette øver elevene på å delta i demokratiske prosesser gjennom å diskutere ulike sider av en sak. Det er også viktig at elevene får en forsåelse av kompleksiteten i ulike problemstillinger. Både evalueringsrapporten til Quin i 2006 og Persson et.al. i 2009 etterspør dagsaktuelle og kontroversielle tema i vitensenter. Studiet til Davidsson og Jakobsson (2007) dokumenterer et ønske fra ansatte og ledere på nordiske vitensentre om å presentere kontroversielle temaer. På den andre siden er det fortsatt et stort gap mellom ønsket og virkeligheten (Davidsson og Jakobsson, 2007). Det er fortsatt realfaglige fakta og hverdagsfenomener som er i hovedfokus på nordiske vitensentre.

Derfor jobbes det i dette Ph.D.-prosjektet tett sammen med vitensenteransatte om å lage og prøve ut et skoleprogram for å få en dypere forståelse av muligheter og utfordringer knyttet til kontroverser i vitensenter. Forskningsdesignet er design-based research, kombinert med ideer fra collaborative research og user engagement. På den ene siden har prosjektet som mål å utvikle praksis-basert kunnskap rundt formidlingen av kontroverser i vitensenter. På den andre siden har prosjektet som mål å studere prosessen rundt formidlerene sin endring i praksis mot inkluderingen av kontroveriselle tema.

Ungdomsmedvirkningsprosjekt

Prosjektleder: Dagny Stuedahl

Prosjektperiode: 28.08-2013 – 20.06.2014

Deltakere: INSPIRIA Science Center, Greåker Videregående skole

Et av fokusområdene i UtVite er å forske på rolla vitensenter har i forhold til å engasjere ungdom i realfag. Ungdomsmedvirkningsprosjektet ser på dette gjennom å involvere ungdom i et kvalitativt og brukermedvirkende studie basert på metoder fra aksjonsforsking (Cammarota & Fine 2008, Stuedahl & Smørdal 2011). Målet med prosjektet er å få en dypere forståelse av kompleksiteten i ungdoms aspirasjon og engasjement knyttet til vitensenter, og hvilken rolle vitensenter spiller i denne sammenhengen. Prosjektet har involvert elever fra science linja på Greåker Videregåande skole. Inspiria har allerede en partnerskapsavtale med denne linja i faget entreprenørskap. I dette faget har elevene gjennomført et prosjekt som fokuserer på hva Inspiria Science Center kan gjøre for å engasjere ungdom. Elevene har intervjuet og gjennomført spørreundersøkelser med til sammen 130 ungdommer fra ungdomsskole og videregående. Elevene har kommet fram til en rekke konkrete tiltak som kan gjøres for å etablere Inspiria som møteplass for ungdom. Et av tiltakene som foreslås er at vitensenter oppretter et ungdomsråd som integreres i organisasjon. Elevene har også utarbeidet en prosjektrapport der det presenteres ulike modeller for hvordan et ungdomsråd kan etableres og rollene det kan ha på senteret.

Gjennom dette prosjektet har Greåker-elevene fått innsikt i ungdommers motivasjon og interesse for realfag, og definert hvilke elementer i vitensenteropplevelsen som elevene foretrekker. Samtidig er dette prosjektet et eksempel på hvordan ungdom kan integreres som en viktig ressurs for å forme fremtiden til vitensentrene gjennom en brukermedvirkende modell (se f.eks. Koke & Dierking 2007, Zipsane 2007).

Kompetanseutvikling av vitensenteransatte

IMG_2257

Prosjektledere: Merethe Frøyland and Dagny Stuedahl

Prosjektperiode: 15.09-2013 – 31.12.2015

Deltakere: Videreutdanningen ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), Vitensenterforeningen, ansatte ved norske vitensentre

Videreutdanningskurset VU-PPU; Utforsking av vitensentre knytter seg diskusjonen om behovet for at vitensenteransatte skal utvikle et felles spåk og felles praksis I vitensentrene (Tran, 2007). I utgangspunktet kommer de vitensenteransatte fra ulike fagfelt, som f.eks. ingeniør, sykepleier, lærer, biolog osv. Det er derfor et ønske om å utvikle vitensenterdidaktikken til en egen profesjon. Dette videreutdanningskurset har et spesielt fokus på metoder og analytiske rammeverk for å drive med re-design av utstillingene på vitensenter.

I kurset har 18 deltakere fra 8 ulike vitensenter i Norge deltatt. Kurset er bygget rundt det å vurdere en utstilling gjennom å observere publikum, vurdert læringsutbyttet og komme med forslag til endringer med støtte i teori og praksis. Resultatet er at deltakerene leverer et skriftlig arbeid til vurdering og får til sammen 15 studiepoeng.

Våren 2015 starter et oppfølgingskurs til VU-PPU; Utforsking av vitensentre, i dette kurset vil det være fokus på å gjennomføre endringene som ble foreslått i det første kurset. Her er det også fokus på å utvikle en plan for felles endringspraksis på eget vitensenter. Dette gjøres ved å inkludere alle vitensenteransatte i utviklingsarbeidet for en felles praksis.

 

Presentasjoner

Formidlersamling, 03.02.2015

 

Problemstillinger til masteroppgaver

Inspirasjon til masteroppgaver

Under følger forslag til tema/spørsmål som kan være aktuelle masteroppgaver i UtVite organisert under “Vitensenter som læringsarena” og “Engasjement i realfag”.

Vitensenter som læringsarena

Interaksjon med utstillingen
  • Hva er målet med installasjonen og hvordan treffer disse målene ulike aldersgrupper/engasjerer ulike besøkende?
  • Hvordan stimulerer utstillingen til sosial interaksjon? Hva er effekten av det? Hvordan kan en eventuelt oppnå dette?
  • Hvordan stimulerer installasjonen til utforskende læring og refleksjon hos de besøkende?
  • Hvordan kan utstillingene gjøres mer multimodale? Og hva er effekten av multimodalitet?
  • Hva fremmer/hemmer læringa til publikum i interaksjon med installasjonen?
  • Hvordan påvirker design av installasjoner motivasjon og læring – og hva slags læring oppmuntrer den til?
Skole/vitensenter samarbeid
  • Hva er mulige roller til et vitensenter i skolesammenheng?
  • Hva er hensiktsmessig for –og etterarbeid for lærer/elev i tilknytning til et vitensenterbesøk?
  • Hvordan kan skole/vitensenter bygge læringsopplegg som går på tvers av kontekster?
  • Hvordan blir utstillingene utnyttet i skolebesøket?
  • Hva er elevers/lærerens forventninger til et vitensenterbesøk på ulike alderstrinn?
  • Hvilken effekt har jevnlige besøk til vitensenter på elevene sitt engasjement/læringsutbytte i realfag?
  • Hvordan fungerer organiseringen av INSPIRIA sin skolemodell sett fra skoleledelsen, INSPIRIA, læreren og/eller elevene sin side?

 

Engasjement i realfag

Rekruttering til realfag
  • Hvilken rolle spiller vitensenteret i forhold til realfagsrekrutteringen?
  • Hvordan bidrar vitensenter til å øke ungdoms interesse, selvtillit og engasjement for realfag?
  • Hvem besøker vitensenter?
  • Hvem er de besøkende som ikke blir engasjert av vitensenterbesøk?
  • Hvilke sammenhenger finnes mellom opplevelsen av et vitenbesøk og bakgrunnen til den besøkende? (alder, kunnskapsnivå, kultur, kjønn, familiebakgrunn)
Ungdomsmedvirkning
  • Hvordan kan ungdom involveres i vitensenteret sitt arbeid for å oppnå engasjement i realfag?

Publikasjoner

Publikasjoner i UtVite:

Iversen & Olsen 2013. Kartlegging av norske vitensentre – likheter og unikheter. IMT-rapport nr. 53/2013. Institutt for matematiske realfag og teknologi. Universitetet for miljø og biovitenskap. Kartlegging av norske vitensentre

Stuedahl, Frøyland, Eikeland 2014. Expand – Research in Norwegian Science Centers. Nordisk Museologi, 1, 85-94

Masteroppgaver

Castro, Rebekka Bjørneberg 2014. Var det alt? En studie av brukeropplevelser i TV-studio på INSPIRIA science center. Masteroppgave, Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Var det alt – Rebekka Bjørneberg Castro

Dunker, Hedda 2014. Rammer for læring i vitensentre – en casestudie av ungdoms forkunnskaper, opplevelse av relevans og motivasjon i interaksjon med installasjoner. Masteroppgave, Seksjon for Læring og Lærerutdanning, Institutt for Matematiske realfag og Teknologi, Norges Miljø -og Biovitenskapelige Universitet. Rammer for læring i vitensetre Hedda Kvaal Dunker

Foss, Marte Helene 2014. Viten og Vilje. En kvantitativ undersøkelse av vitensetre som inspirasjonskilde til ungdoms ønske om å velge realfaglig utdanning. Masteroppgave, Avdeling for Pedagogikk, Høgskolen i Lillehammer. Vitensenterundersøkelse – Masteroppgave – Marte Helene Foss

 

Noe oversiktslitteratur innen vitensenterforskning:

Hauan & Kolstø 2014; Exhibitions as learning environments: a review of empirical research on students’ science learning at Natural History Museums, Science Museums and Science Centres. Nordic Studies in Science Education, Vol 10, No 1. Hauan & Kolstø, 2014.

Hyllested 2015; Inspiration til undervisning på museer. Oversigt over tekster om museumsundervisning fra jan 2000 – feb 2015. Hyllested, 2015.

Nordahl 2010; KUNNSKAPSSTATUS. Bibliografi over norske vitensenterstudier 2003−2010. for Vitensenterprogrammet, Norges Forskningsråd. Nordahl 2010.

Persson, Ødegaard and Nielsen 2009; Evaluering av vitensenterprogrammet. Ekspertgruppens rapport. Persson et.al. 2009.

Quin 2006; Norwegian Regional Science Centres’ scheme – assessment report. Quin 2006.

 

Konferanse

Her kommer det informasjon fortløpende!

Nettverk for forskere

Her kommer det informasjon fortløpende!

Kurs for formidlere

Gjennom ett år har UtVite gjennomført kurset VU-PPU 200; Utforskning av vitensentre på 15 studiepoeng for 18 ansatte frå 8 ulike vitensentre i Norge.  Kurset har bestått av 4 samlingar og ett Skype-møte med hvert enkelt vitensenter. Kurset har hatt fokus på følgende spørsmål: Hvordan fungerer utstillingen vår? Hvordan kan vi finne ut om utstillingen fungerer? Og hvordan kan man evenetuelt gjøre endringer?

Gjennom kurset har deltakerene jobbet med å vurdere kvaliteten på en utstilling i eget vitensenter. De har da tatt utgangspunkt i en utstilling de mener at ikke fungerer. Gjennom å observere besøkende og knytte disse observasjonene til teori har de kommet frem til mulige forklaringer på hvorfor utstillingen ikke fungerer. De har også foreslått mulige endringer som er gjennomførbare.

Fra januar 2015 er det planlagt et nytt kurs,  VU-PPU 210; Utforskning av vitensentre 2. Dette blir en fortsettelse fra det forrige kurset. Intensjonen med kurset er at formidlerene skal prøve ut endringsforslagene sine i praksis. Det vil også være fokus på hvordan en kan integrere bruk av publikumsundersøkelser og jobbe med endring på hele vitensenteret.

Refleksjonspraksis

Schön (1983) introduserte begrepet refleksjonspraksis. Refleksjonspraksis handler om å utvikle en bevissthet i og rundt egen praksis. Det handler om å bli bevisst på valgene en gjør i praksis, hvilke konsekvenser de har, å kunne vurdere ulike alternativ og eksplisitt kunne begrunne og kommunisere valgene sine. I UtVite fokuseres det på refleksjonspraksis gjennom et etter – og videreutdanningskurs for vitensenterformidlere. Videre fokuseres det på å skape et nasjonalt samarbeidsnettverk mellom vitensenterforskere, og mellom forskere og vitensenteransatte for å samarbeide om en felles praksis. Fokusområdet styres av følgende spørsmål: Hvordan kan arenaer der det fokuseres på refleksjon og profesjonell utvikling bli etablert i vitensenter, og hvordan kan det være bærekraftig over tid?

Les mer om prosjektene her: Kurs for formidlere, Nettverk for forskere og Konferanse

Studie av ungdom

UtVite er koblet til International Science Centre Impact Study (ISCIS) initiert av ASTC og ECSITE. I 2012 – 2013 gjennomførte ISCIS et studie ledet av John Falk, Lynn Dierking og Mark Needham. Studiet var ute etter å analysere langtidseffekten av vitensenterbesøk både i forhold til å forstå realfag og holdninger til realfaget. Dette er et kvantitativt studie i form av en spørreundersøkelse som er gjennomført på flere vitensenter i ulike land.

Høsten 2013 gjennomførte masterstudent Marte Helene Foss en lignende undersøkelse for UtVite som ble gjennomført i samarbeid med 9 vitensentre i Norge. Resultatene fra denne undersøkelsen kan dere lese mer om her: Publikasjoner

Ungdomsmedvirkning

UtVite vil implementere metoder i vitensenter som går ut på å engasjere ungdom i bestemmelser og praksisen på vitensenteret. Ungdom kan komme med verdifulle bidrag for hvordan vitensenter skal designe læringsaktiviteter, hva de skal fokusere på og hva som engasjerer. Det vil også gi oss innblikk i hva som engasjerer ungdom, hva som interesserer og motiverer dem. Forskingen baserer seg på en tilnærmingen som bruke ungdomsmedvirkende aksjonsforskingsmetoder (Cammarota & Fine 2008). Tilnærmingen vil være basert i praksis, involvere ulike designmetoder som er tilpassert den spesifikke gruppen av ungdommer som er involvert i samarbeidet.

Fra 2013-2014 har Inspiria Science Center og elever Greåker Videregående Skole gjennomførte et prosjekt i samarbeid med UtVite. Formidlere ved Inspiria og videregåendeskoleelever har sammen utforsket hvordan vitensenteret er relevant i forhold til ungdoms sosiale og kulturelle praksis. Det ble fokusert på ulike områder i vitensenteret, blant annet utstillingene, realfaglige tema som blir presentert, kommunikasjonen mellom vitensenteret og ungdom og innholdet i arrangementene til vitensenteret. Resultater fra dette prosjektet kan bli sammenlignet med andre prosjektet for å få et mer komplekst bilde av engasjement i realfag.

Les mer om prosjektet her:

Engasjement i realfag

Har vitensentre som læringsarena en effekt? Det er et stort og komplekst spørsmål som det er utfordrende å besvare. Det handler blant annet om at det er ulike måter å måle effekt på – læringsutbyttet, motivasjon, valg av utdanning, effekt over en kort eller lang periode osv. Det trengs å utvikle verktøy for hvordan en kan få svar på disse spørsmålene. Og hvilke kategorier skal en måle på?

Dette fokusområdet i UtVite er ute etter å se på både kvantitative og kvalitative tilnærminger for å få en bedre forståelse av vitensenteret sin rolle i å engasjere i realfag. UtVite fokuserer i hovedsak på barn og unge. Dette området består av to prosjekter, Studie av ungdom og Undomsmedvirkning.

Samarbeid skole/vitensenter

Forskning på skolebesøk i museum og vitensenter har i hovedsak fokusert på tre punkter:

  • Kognitivt, affektivt og sosialt læringsutbytte til elevene fra et vitensenterbesøk
  • Strukturen på skolebesøk med forarbeid, underveis –og etterarbeid
  • Hvordan ulike undervisningsopplegg på vitensenteret påvirker elevers læring

Frem til 1990-tallet var det en stor kontrast mellom læring i skolen og læring utenfor skolen(DeWitt & Storksdieck 2008). I senere tid har læring utenfor skolen fått en høyere status ved at en har anerkjent det positive og unike læringsutbyttet som tilbud utenfor skolen kan gi, særlig på det affektive og sosiale området (Anderson, Kisiel, & Storksdieck, 2006; Storksdieck, Werner, & Kaul, 2006). I tillegg kan andre læringsarenaer utvide det kognitive læringsutbyttet fra fokuset på begreper og fakta til også å inkludere prosesskunnskap, bevisstgjøring rundt livslang læring og en autentisk kontekst (Braund og Reiss, 2006; Storksdieck, Robbins, & Kreisman, 2007, DeWitt & Storksdieck 2008). Derfor blir ikke lenger læring utenfor klasserommet sett på som bare et tillegg til læring i klasserommet, men som et viktig bidrag til læringen som klasserommet ikke kan oppnå på egen hånd (Hofstein & Rosenfeld, 1996; Orion & Hofstein, 1994; Storksdieck, 2006; DeWitt & Storksdieck, 2008)

Ulike faktorer som påvirker læring fra skolebesøk på museum og vitensenter er identifisert som; hvordan skolebesøket er organisert og hvordans læringsopplegget er designet, frihetsgradene til elevene, elevene sine forkunnskaper, agendaen til læreren med besøket, læreren sin rolle under selve besøket, kvaliteten på for – og etterarbeidet i forbindelse med besøket (DeWitt & Storksdieck 2008, Griffin 1998, Griffin 2004). Disse faktorene er blitt videre studert i ulike sammenhenger. I norsk kontekst ble prosjektet “Museum og skole” gjennomført fra 2006-2009. Prosjektet la til rette for et samarbeid mellom museumsformidlere, lærere og Høgskolen i Oslo og Akershus (Frøyland & Langholm 2009, 2010). Målet med prosjektet var å utforske hvordan gode skolebesøk kan gjennomføres og hvilke læringsaktiviteter som vil være aktuelle. Den største utfordringen for museumsformidlerene var å lage meningsfulle opplegg for elevene. En annen utfordring formilderene pekte på var det å få lærerene til å gjøre for –og etterarbeid med elevene i forbindelse med besøket (Frøyland & Langholm 2009). Museumsformidlerene og lærerene gikk så sammen om å lage et læringsprogram som både formidlerene og lærerene kunne stå inne for. Resultatet fra dette samarbeidet var at elevene ble mer motivert for besøket, lærerene deltok mer under besøket og opplegget hadde et sterkere fokus på det unike ved museum som læringsarena (Frøyland og Langholm, 2010).

I UtVite vil det være interessant å studere samarbeidet mellom vitensenter og skolen videre. Se potensielle problemstillinger til masteroppgaver for inspirasjon.

Installasjoner

I et hvert vitensenter finnes det installasjoner. Her lærer publikum gjennom interaksjon med objekter, digital teknologi og sammen med andre personer. Flere studier viser at interaktive installasjoner engasjerer og er mer attraktive for besøkende enn statiske installasjoner. På den andre siden viser studier at for mye interaksjon i en og samme utstilling kan føre til misforståelser og forvirring. Det er derfor knyttet utfordringer til installasjoner og publikums interaksjon med disse. Installasjoner må derfor være slik designet at de støtter publikum i læringsprosessen, at det kommer klart frem hva en skal gjøre, at det ikke oppstår misforståelser, at informasjonen er forståelig og interessant, at det er sammenheng mellom interaksjonen og det utstillingen er designet for å formidle osv. Dette er en kompleks oppgave. Det er derfor et behov for å utvikle didaktikken og støttestrukturer for å analysere, designe og redesigne installasjonene slik at det fører til engasjement og læring.

UtVite utforsker disse utfordringene i norske vitensenterutstillinger. Dette gjør vi blant annet ved å gjennomføre etter –og videreutdanningskurs for vitensenteransatte. Her blir vitensenteransatte utfordret på hvordan en kan observere publikum og bruke teori til å forstå hvordan installasjoner blir brukt og hvordan en eventuelt kan gjøre endringer slik at installasjonen fungerer mer optimalt. Vi har også masterstudenter innenfor både lærerutdanning og interaksjonsdesign som analyserer utstillinger.

Les mer om prosjektene våre her:

Personer

Førsteamanuensis Merethe Frøyland

Merethe Frøyland

Merethe Frøyland er prosjektleder i UtVite. Hun er førsteamanuensis med hovedfag i geologi og Ph.D. i museumsformidling. Fra og med januar 2012 har Merethe vært leder for Vitensenterpogrammet (VITEN) ved Norges Forskningsråd. Vitensenterprogrammet har som hovedmål å arbeide opp mot og øke regjeringen sin prioritering av lokale vitensenter i Norge. Tidligere har Merethe jobbet 14 år med museum – og vitensenterformidling gjennom ABM-utvikling. I denne perioden var hun en av initiatorene til å gi vitensenter statlig støtte. Merethe har publisert flere rapporter og artikler rundt museumsformidling og i 2010 ble boka  “Mange erfaringer i mange rom. Variert undervisning i klasserom, museum og naturen” publisert under Abstrakt forlag. I tillegg til å være leder for UtVite er hun også leder for Geoprogrammet og Energiskolen ved Naturfagsenteret.

Telefon: 91836104
E-mail: merethe.froyland@nmbu.no eller merethe.froyland@naturfagsenteret.no

 

Professor Dagny Stuedahl

Dagny Stuedahl

Dagny Stuedahl er professor i UtVite. Hun har sin bakgrunn i etnologi med en dr.polit fra InterMedia ved Universitetet i Oslo. I doktorgraden fokuserte hun på kulturelle aspekter i design og teknologi. Dagny har for det meste jobbet tverrfaglig knyttet til blant annet media og kommunikasjon, interaksjonsdesign og forskning på ungdom. Hun har deltatt i flere tverrfaglige prosjekter både nasjonalt og internasjonalt som NEMLIG (InterMedia 1999-2002), MULTIMO (InterMedia 2004), RENAME (Institutt for Media og Kommunikasjon 2004-2008), CONTACT (InterMedia 2009-2013), EU-finansierte MUSTEL (2007-2008) og EPOCH (2005-2006). Hu har vært medredaktør i to bokprosjekt; Storsul & Stuedahl 2007 ‘The Ambivalence of Convergence’ og Wagner, Bratteteig, Stuedahl 2010 ‘Exploring Digital Design. Multi disciplinary Design Practices’. I tillegg til å jobbe i UtVite er Dagny leder for det nordiske nettverket Culture KICK ved NordForsk.

Telefon: 99728156
E-mail: dagny.stuedahl@nmbu.no

 

Ph.D.-student Ingrid Eikeland

Ingrid Eikeland

Ingrid Eikeland er Ph.D.-student i UtVite. Hun er utdannet til Lektor i Realfag med fagene biologi og kjemi fra Universitet for Miljø – og Biovitenskap. I masteroppgaven så hun på utforskende arbeidsmåter i uterommet. Fra 2011-2013 var Ingrid ansatt i delt stilling som universitetslektor og naturfagdidaktiker ved Institutt for Lærerutdanning og Skoleforskning ved Universitetet i Oslo og som realfagslektor i naturfag og biologi ved Eikeli VGS.

Telefon: 98683383
E-mail: ingrid.eikeland@nmbu.no

Prosjekter

Se foreløpig engelsk side: Projects

Læringsarena

Forskning som har sett på læring i realfag har i stor grad sett på det kognitive læringsutbyttet og hvordan elever bygger forståelse i det faglige innholdet. I senere tid har det også vært fokus på hvordan læring av realfag kan føre til en økt interesse i faget og rekrutering til realfaglig utdanning og karriere (Bell et al. 2009, Falk et al. 2012). Denne forskningen har først og fremst sett på den realfagsformidling som foregår i klasserommet. På den andre siden er det blitt mer bevissthet rundt at flere ulike institusjoner og aktører er et viktig bidrar til læring og engasjement i realfag, slik som vitensenter (Bell et al. 2009). I UtVite sin forskning er det derfor fokus på hvordan vitensenter fungerer som læring, rekruterings – og motivasjonsarena for personer, særlig for elever i skolealder.

Dagens utfordring er at færre elever velger realfaglig retning senere i livet og at realfaget ikke engasjerer elever i så stor grad som andre fag (Jenkins & Nelson, 2005; Lyons, 2006; Osborne & Collins, 2001; Sjøberg & Schreiner, 2005). Hvordan kan vitensenter være med og påvirke denne negative trenden? Hva er god læring i vitensenter? Og hva skal være vitensenteret sin rolle i realfagsformidlingen? Dette fokusområdet består av to underkategorier som UtVite fokuserer på, installasjoner i vitensenter og samarbeidet mellom skole og vitensenter.

Les mer her: Installasjoner og Samarbeid skole/vitensenter

Conference

TBA

Network for researchers

TBA

Evalutation framework

TBA

Modules in science center pedagogy

There is an ongoing discussion of the education of science center educators and the need to develop a shared language and shared practice (Ash et al., 2012; Davidsson & Jakobsson, 2008; Falk et al., 2012; Griffin, 2004; Tran 2007). While science center educators are involved in professionalization of their profession through associations and networks, sharing guidelines and thematic discussions, there still seems to be a need for initiatives that fill the gaps in educational development. Several initiatives for continuing professional development (CPD) have emerged to build a professional learning community. These initiatives are based on the need to demarcate the knowledge and skills of science center education profession. In addition, there exists several studies on what museum educators do, but there is a limited body of literature on how educators do their work (Tran & King 2007).

International Science Center Impact Study

The EXPAND program will be connected to the International Science Centre Impact Study (ISCIS) initiated by ASTC and ECSITE. The ISCIS 2012 – 2013 study is led by John Falk, Lynn Dierking and Mark Needham, and will analyse the impact of science centres by determining the relative contributions that specific independent variables related to actual science centre experiences may have on a range of desirable long-term dependent variables of science understanding, attitudes, and behaviours (International Impact Research Proposal). The focus on measuring the impact of science centers on science engagement is based on a broader framework including four categories of impact: changed attitudes to science, social nature of the experience, career-related decisions, increased professional expertise in science centres and schools, and personal enjoyment. The survey is based on quantitative methods, and involves variables rooted in the assumption that public experiences at science centres improve knowledge and understanding of science, and increase interest in and engagement with science. It is based on self- reports of learning, and has the goal of capturing visitors’ articulations of the full extent, breadth, and depth of their knowledge and understanding of science resulting from experiences in science centres. Expand has conducted the survey in collaboration with 9 science centers in Norway autumn 2013, and will publish first results from this in march 2014.

Youth Participatory Research on Science Engagement

Expand will implement a methodological alternative approach to studies of youth`s engagement in science.This approach will apply youth participatory action research methods (Cammarota & Fine 2008). The goal is to achieve a better understanding of the complexity of the development of aspirations by adopting and drawing on the perspectives of young people. The approach will be practice-based, involving multiple design-based research methods that are adapted to the specific group of youth researchers involved. Thus, the Youth Participatory Research on Science Engagement is a participatory youth action research project established in collaboration with Inspiria Science Centre and Greåker high school. The project will involve science centre educators and students in the upper secondary science programme in exploring science literacy and relevance to current youth social and cultural practices. The participating students will explore six aspects of science centre learning: the exhibition, the content of curricula, communication between science centres and youth, content of science centre events, and the form and content of science centre architecture and exhibition design. This sub-project will use youth participatory research to gain insights into the motivations and interests of youth, as well as the elements of science centre experiences that best facilitate engagement with science from a youth perspective. As an outcome of this subproject we expect empirical material that could be compared with data from science educators’ observations and analysis of exhibitions, in order to address questions related to the social and material aspects of learning and engagement with science in science centres.

PhD-project

This project is a participatory design-based research study focusing on science center educators’ reflective practice in the context of controversial socio-scientific issues (SSI). There has not been done much research on educatorsreflective practice neither in museums nor in science centers. Further studies have documented that museums and science centers mainly present science in a product-oriented and unproblematic way . It is therefore recommended to move towards wider learning goals in science centers. I want to approach these gaps by investigate how science center educators develop their professional knowledge and practice during design and testing of a new school program that focus on controversial SSI. The overall aim of the study is to investigate how this approach may affect educatorsreflection on science center pedagogy and how this could contribute to the development of how they view learning in science centers. The study will be conducted in close collaboration with science center educators in Norway.

Projects

These are the UtVite projects to date:

About

Expand – Exploring and expanding science center research was initiated by Statoil in 2011 in collaboration with INSPIRIA Science Centre, Section for Learning and Teacher Education, Department of Mathematical Sciences and Technology, Norwegian University of Life Sciences, Norwegian Centre for Science Education and Norwegian Research Council.

Read our newsletters (only in Norwegian): Nyhetsbrev UtVite
Our information brochure (in English): Brosjyre_UtVite

Expand model

The project has as its main objective to address the need for research-based development of science centers. Based on two evaluations (Quin 2006, Persson et al 2009) initiated by The Norwegian Research Council, there is an expressed need for research understanding the role of science centers as learning arenas in Norwegian context, in what ways science centers may supplement science communication and learning, and the unique aspects of science centers as learning arenas connecting schools and other learning sites in the Norwegian educational context. Also, these evaluations pointed to the need to understand science centers’ role in engagement, interest and recruitment to science, and the need for further education and training of science centre staff. Expand will include the aspects raised in these evaluations in its research and development program illustrated in the overview above.

The project builds on methods of user engagements drawn from action-research and participatory research in addition to the focus on practice-related and design-based research approaches.

The project Expand involves ass.prof Merethe Frøyland as project leader, professor Dagny Stuedahl as researcher, Ph.D. student Ingrid Eikeland as well as master students from different university departments and university colleges in Norway.

To read more about the different research approaches and activities in Expand go to Learning arena, Engagement, Reflective practice or Projects.

People

Associate professor Merethe Frøyland

Merethe Frøyland

Merethe Frøyland is the leader of this project. She is associate professor with a major in geology and Ph.D. in museum communication. From January 2012 she has been the leader of the VITEN-committee at The Norwegian Research Council. The VITEN-committee has as its main goal to develop and increase the governmental priority to the local science centers in Norway. Previously Frøyland has worked for 14 years with museum/science center communication through ABM-utvikling (Norwegian Archive, Library and Museum Authority). Through this period she was one of the initiators to give science centers governmental support. Frøyland has published a number of reports and articles in the field of museum communication and in 2010 she published a book “Mange erfaringer i mange rom. Variert undervisning i klasserom, museum og naturen” through Abstrakt publisher. In addition Frøyland is the leader of the Geoprogrammet and Energiskolen at Norwegian Centre for Science Education.

Telephone: 91836104
E-mail: merethe.froyland@nmbu.no or merethe.froyland@naturfagsenteret.no

 

Professor Dagny Stuedahl

Dagny Stuedahl

Dagny Stuedahl is professor in Expand. Her background is from ethnology and she has a dr.polit from InterMedia, University of Oslo where her focus was on cultural aspects in design and technology. Her previous work has been interdisciplinary including perspectives from media and communication, interaction design and youth research. She has participated in a number of interdisciplinary national and international projects including NEMLIG (InterMedia 1999-2002), MULTIMO (InterMedia 2004), RENAME (Institute for Media and Communication 2004-2008), CONTACT (InterMedia 2009-2013), EU-financed MUSTEL (2007-2008) and EPOCH (2005-2006). She is the co-editor of two book projects; Storsul and Stuedahl 2007 ‘The Ambivalence of Convergence’ and Wagner, Bratteteig, Stuedahl 2010 ‘Exploring Digital Design. Multi disciplinary Design Practices’. In addition she is the leader of the Nordic network Culture Kick at the Nordic Council of Ministers.

Telephone: 99728156
E-mail: dagny.stuedahl@nmbu.no

 

Ph.D.-student Ingrid Eikeland

Ingrid Eikeland

Ingrid Eikeland is a Ph.D.-student in Expand. Her background is from science education and her main subjects are biology and chemistry. In her master’s degree she focused on inquiry based outdoors science education. From 2011-2013 she has worked in a shared position between Department of Teacher Education and School Research, University of Oslo and as a science collage teacher at Eikeli VGS in biology and nature science.

Telephone: 98683383
E-mail: ingrid.eikeland@nmbu.no

EXPAND

Exploring and expanding Science Center research

Expand is a practice-based research and development project located at the Norwegian University of Life Sciences in Ås, Norway. The project was established in 2011 and will continue until spring 2017. The research carried out in Expand collaborates closely with INSPIRIA Science Center as a central pilot case.

The Expand-project is driven by three main focus areas;

1)    Science centers as learning arenas; In what ways are science centers important, supplementing learning in schools? What are the unique aspects about science centres as learning arenas?

2)    Science centers and engagement; How may science centers increase interest in science? In what ways do science centers contribute to society? Do visits to science centers increase interest in science careers?

3)    Reflective practices in science centers: How should science centers continue their development in the future? How can science centers build a sustainable grounding?

School science center collaboration

The Expand research project aims to address the issue of school-science center relations, which  influences  students’ science learning.  It will also explore methodologies for examining the impact of school trips on teaching and learning. Three key aspects of school field trips to museums and science centres have been the focus of international research :

  • The overall educational value of the trips
  • The impact of preparing for and following up on field trips
  • The complexity of elements that influence students’ learning during field trips.

Much field trip related research in the 1970s, 1980s and 1990s contrasted out-of-school learning opportunities with in-school instruction (DeWitt & Storksdieck 2008). Lately, however, museum practitioners and classroom teachers have come to place more value on the positive affective and social experiences afforded by field trips (Anderson, Kisiel, & Storksdieck, 2006; Storksdieck, Werner, & Kaul, 2006). In addition “cognitive” learning outcomes of field trips are being broadened beyond facts and concepts to include process skills, awareness of lifelong learning and science centers’ and museums’ collaboration with communities (Storksdieck, Robbins, & Kreisman, 2007, DeWitt & Storksdieck 2008). Hence, learning on and from a field trip is no longer seen as simply an extension or improvement of classroom teaching, but as a valuable supplement and addition to classroom instruction (Hofstein & Rosenfeld, 1996; Orion & Hofstein, 1994; Storksdieck, 2006; DeWitt & Storksdieck, 2008)

Research indicates that the learning connected to field trips is fundamentally influenced by the design of the field trip, including the structure of the field trip itself, prior knowledge of the students, the social context of the visit, teacher agendas and actions on the field trip, and the presence or absence and quality of preparation and follow-up experiences (DeWitt & Storksdieck 2008).

In a Norwegian context the research project “Museum and school” 2006 – 2009 established collaborative efforts between museum educators, teachers and Oslo and Akershus University College (Frøyland & Langholm 2009, 2010), with the goal of exploring the school field trips to science centres (Frøyland, 2010). The Museum and school project found that the main challenge for science centre educators was to design meaningful assignments for students. Another challenge was to engage teachers in planning for pre- and post activities related to visits (Frøyland & Langholm 2009). The project implemented a collaborative approach, where museum educator and teacher jointly developed the learning program for the school’s field trip. The results from this approach were that students became more engaged, teachers participated more in the field trip and the learning program had a stronger focus on the unique character of museums as learning arenas (Frøyland og Langholm, 2010).

Expand will build on experiences from these research projects, and will involve an iterative approach informed by the traditions of design based research and design experiments in educational research, where the premise of the research approach is that understanding how people learn depends on being able to study processes of learning and teaching in real life environments. This approach, where the research proceeds in cycles, has been advocated as an alternative to formative research in museums and science centres (Schauble, Leinhardt and Martin 1997).

 

 

Learning arena

The role of informal environments for learning science has especially been underlined by studies that focus on the various aspects of how people make meaning related to science and the range of actors involved in their learning (Bell et al. 2009, Falk et al 2012). Research on science learning has been related primarily to issues such as how to develop interest in science, how science knowledge and understanding develops, how to engage in scientific reasoning, how to stimulate reflection on science or to engage in scientific practices as well as aspects of how people identify with scientific enterprises (Bell et al 2009). Our current focus in this project on the role of informal contributors and environments for science learning, can be closely connected to the considerable body of evidence that show how science is failing to engage young people (Jenkins & Nelson, 2005; Lyons, 2006; Osborne & Collins, 2001; Sjøberg & Schreiner, 2005). Derived from this, a central discussion addresses how engagement with science is based on a cumulative process that crosses institutional contexts of schooling, museum, and everyday and-community based learning. A central challenge in the field is to gain deeper understanding of the boundary crossing and bridging activities between these social and institutional contexts and to develop a framework for designing learning environments that support the heterogeneous aspects of science learning. Herein lies an implicit argument about the need to change the pedagogical framework for science learning both in schools as well as in science centres and museums. This focus area Science centers as learning arenas seeks to respond to the overall problem area in science centre research: How do science centres work as learning arenas?
The focus area includes a special focus on the exhibition as one arena, and a focus on science educators reflective practices related to defining science centers as learning arenas.

This section has two sub sections: The Exhibition  and School science center collaboration.

The exhibition

The exhibition is the physical interface for learning in science centres, as it is where interactions take place, both material interactions with objects, interactives and digital technologies; and social interactions with other individuals. Several studies have concluded that interactive exhibits tend to attract more visitors and engage them for longer times than static exhibits. At the same time studies have also documented that exhibit designs that incorporate too many interactive features can lead to misunderstandings and to visitors feeling overwhelmed. Several studies show how exhibitions often fail to support students in reflective thinking, to facilitate understanding of explanations and theories and even result in retention of misconceptions about scientific phenomena. More specifically, studies of interactive exhibits show that in some cases they actually seemed to teach misconceptions, and in other cases that visitors constructed knowledge which was not in accordance with canonical science. Studying interactions in museum exhibitions and in relation to particular exhibits is important, in order to advance exhibition design and design of interactives. In particular, in order to improve exhibition design in science centres there is a need to develop a didactic and systematic framework for analyzing and designing learning interactions with interactive installations in exhibition spaces.

Expand explores the gap between exhibition design and learning design in Norwegian science centre exhibitions, and focuses on how object- based learning and its sociocultural context, may be conceptualized as part of the media ecology of interactives in exhibitions. In this way visitors’ science learning and their interactions is understood to be related to didactic perspectives and understandings of learning that are inscribed into the material, technical, social and spatial designs that frames visitors interactions and meaning making. By involving science centre educators in exploring how installations do or do not fulfill the forms of learning aimed at by the centers, Expand introduces methods for visitor observations and evaluating of interactions in exhibitions that go beyond established methods of front end and formative exhibition evaluations. This participatory and collaborative research has a special focus on the relation between educational goals, design features and potentials of future design processes related to specific installations.

Development of Reflective Practices

This focus area has as its objective addressing the practices of educators in science centers as well as the practice-related research on learning in science centres. The participatory action research approach in Expand is chosen with a special interest in how reflection on practice (Schön 1983) may take form both in relation to science center professions as well as in research methods to suit the empirical challenges of research in science centers. The focus area will concentrate on following research question: How can arenas for reflection and professional practice development be established and how can they be made sustainable?

The development of Reflective Practice Arenas is an important part of the participatory research methodology chosen for Expand, and serves as a means to involve a broader community of science centre educators in discussions of research activities and outcomes of the Expand programme. The development of reflective practices involves establishing a national network for science center research, developing a shared evaluation framework for science centers in addition to the CPD modules. As part of the CPD programme course participants meet and collaborate with other science educators and develop analytical frameworks in collaboration with researchers from the national network. In this way, the CPD programme is part of a strategy for engaging science practitioners in research, by providing an arena where researchers and practitioners can share ideas and understanding of implications (Rickinson, Sebba & Edwards 2012), based on practitioners premises.

Science educators reflective practice

This track will have as its objective addressing the practices of educators in science centers as well as the practice-related research on learning in science centres. The participatory action research approach in Expand is chosen with a special interest in how reflection on practice (Schön 1983) may take form both in relation to science center professions as well as in research methods to suit the empirical challenges of research in science centers. The focus area will concentrate on following research question: How can arenas for reflection and professional practice development be established and how can they be made sustainable? This focus area has development of reflective practices and sharing of research results, outcomes and experiences as its central concern. Therefore, it aims to establish several arenas where knowledge can be exchanged between researchers and educational departments in the eight Norwegian science centres that are connected to the Expand project. The development of Reflective Practice Arenas are an important initiative as part of the participatory research methodology chosen for Expand, and serve as a means to involve a broader community of science centre educators in discussions of research activities and outcomes of the Expand programme.

The focus area includes following projects:

  • CPD-programme & coresearch with science educators
  • Science educators reflective practice on science centers as learning arenas ( link to page)
  • Designing exhibitions – negotiating knowledges

Science centers and engagement with science

Studies of the impact of museum and science centre learning are challenging. As there are a variety of definitions of engagement with science as well as of learning outcomes of visits to science centers, there is a corresponding need for methodological development and category measurement. Building compelling evidence for learning from museums has proved challenging. This not because the evidence did not exist, but rather because museum learning researchers, museum professionals, and the public alike are in need for new focuses for asking questions concerning science engagement as well as new methodologies for sampling evidences ( Falk and Dierking 2000).

This focus area of Expand will seek to meet the requirement of the Norwegian strategy for raising standards in math and science and the recommendation of the evaluation of Norwegian science centres by expanding methodological approaches to understanding science engagement.Two sub-projects will explore possibilities for expansion of quantitative and qualitative research approaches.

This section has two sub sections: International Science Center Impact Study and Youth Participatory Research on Science Engagement.

Publications

Expand published works:

Iversen & Olsen 2013. Kartlegging av norske vitensentre – likheter og unikheter. IMT-rapport nr. 53/2013. Institutt for matematiske realfag og teknologi. Universitetet for miljø og biovitenskap. Kartlegging av norske vitensentre

Stuedahl, Frøyland, Eikeland 2014. Expand – Research in Norwegian Science Centers. The Journal Nordic Museology, 1, 85-94

 

Master thesis

Castro, Rebekka Bjørneberg 2014. Var det alt? En studie av brukeropplevelser i TV-studio på INSPIRIA science center. Masteroppgave, Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Var det alt – Rebekka Bjørneberg Castro

Dunker, Hedda 2014. Rammer for læring i vitensentre – en casestudie av ungdoms forkunnskaper, opplevelse av relevans og motivasjon i interaksjon med installasjoner. Masteroppgave, Seksjon for Læring og Lærerutdanning (Framework for learning in science centers – a case study of youth’s prior knowledge, relevance and motivation in interaction with installations), Institutt for Matematiske realfag og Teknologi, Norges Miljø -og Biovitenskapelige Universitet. Rammer for læring i vitensetre Hedda Kvaal Dunker

Foss, Marte Helene 2014. Viten og Vilje. En kvantitativ undersøkelse av vitensetre som inspirasjonskilde til ungdoms ønske om å velge realfaglig utdanning. Masteroppgave, Avdeling for Pedagogikk, Høgskolen i Lillehammer. Vitensenterundersøkelse – Masteroppgave – Marte Helene Foss

 

Some overview litterature from the field of science center research:

Hauan & Kolstø 2014; Exhibitions as learning environments: a review of empirical research on students’ science learning at Natural History Museums, Science Museums and Science Centres. Nordic Studies in Science Education, Vol 10, No 1. Hauan & Kolstø, 2014.

Hyllested 2015; Inspiration til undervisning på museer. Oversigt over tekster om museumsundervisning fra jan 2000 – feb 2015. Hyllested, 2015.

KUNNSKAPSSTATUS. Bibliografi over norske vitensenterstudier 2003−2010. for Vitensenterprogrammet, Norges Forskningsråd. Nordahl 2010.

Persson, Ødegaard and Nielsen 2009; Evaluering av vitensenterprogrammet. Ekspertgruppens rapport. Persson et.al. 2009.

Quin 2006; Norwegian Regional Science Centres’ scheme – assessment report. Quin 2006.

Calendar

Recent and upcoming events

Om UtVite

LES VÅRE NYHETSBREV HER.
INFORMASJONSBROSJYRE OM UTVITE. Brosjyre_UtVite

Forskningsprogrammet UtVite – Utforsk Vitensentre ble initiert av Statoil i 2011 i samarbeid med INSPIRIA Science Center, Seksjon for Læring og Lærerutdanning (SLL) ved Norges Miljø –og Biovitenskapelige Universiet (tidligere UMB) og Naturfagssenteret ved Universitetet i Oslo (UiO). Norges Forskningsråd er tilknyttet som observatør.

Expand model

Oversikt over UtVites aktiviteter

Bakgrunnen for programmet er to evalueringer av Vitensenterprogrammet (Quin 2006, Persson et al 2009) samt en biografi over norske vitensenterstudier 2003 – 2010 (Nordahl 2010) som artikulerer flere behov knyttet til dypere kvantitativ og kvalitativ kunnskap om vitensentrenes betydning for læring av realfag og effekt som rekrutteringsarena. UtVite-programmet har tre fokusområder som bygger på behovene som er blitt belyst i publikasjonene over; 1) vitensenter som læringsarena, 2) engasjement og rekrutering til realfag, 3) utvikling av refleksjonspraksis. Det er disse tre fokusområdene de ulike UtVite-prosjektene er bygget opp rundt og som er illustrert i modellen over. Les mer om de ulike prosjektene her.

Forskningsdesignet i UtVite-prosjektene er nært knyttet til design-based research og praksisnær forskning i form av user engagement og participatory approach.

UtVite-prosjektet består av til sammen fire personer. Prosjektleder er førsteamanuensis Merethe Frøyland ved Naturfagssenteret, UiO. Professor Dagny Stuedahl er ansatt som forsker. Ingrid Eikeland er ansatt som Ph.D.-student. I tillegg vil UtVite-prosjektet involvere pågående vitensenterforskning samt invitere masterstudenter ved flere utdanningsinstitusjoner til programmet.